Mål for undersøkelsen

Å kartlegge utbredelsen av svulsten i hjernen med tanke på beliggenhet og størrelse, hvilke vitale funksjoner og strukturer svulsten ligger nært, samt forsøke å bestemme hvilken type svulst det er snakk om. Alle disse faktorene er med på å anslå hvilken type svulst det er snakk om, og hjelper hjernekirurgen til å bestemme hvilken operasjonsmåte som er best egnet for å oppnå et best mulig resultat.

 

Metode

Ved hjelp av konvensjonelle MR-undersøkelser (f.eks. T1-, T2-, FLAIR-opptak) kartlegger man de anatomiske forholdene ved svulsten og hjernen, slik som størrelse av svulsten, hvor den ligger i hjernen, om det er mye ødem rundt svulsten og hvor mye den trykker på omliggende hjernestrukturer. 
Ved hjelp av funksjonelle MR-undersøkelser kartlegger man forhold som man ikke uten videre kan se på konvensjonelle MR-bilder. Med BOLD fMRI kan man kartlegge spesielt viktige hjerneområde som ligger nært svulsten, f.eks. de hjerneområdene som styrer bevegelser av hender og føtter, eller de hjerneområdene som er spesielt viktig for språket.


Snitt gjennom hjernen med BOLD fMRI aktiveringen i gult/orange som representerert hjerneområdet som styrer bevegeler av fingrene. Like innenfor disse aktiveringene på høyre side av bilder kan man se en hjernesvulst som ligger svært nærme finger-området.
 

Med diffusjons MR kan man kartlegge i hvor stor grad svulsten påvirker de viktige store nervebanene i hjernen som f.eks. pyramidebanen (tractus corticospinalis) som formidler nervesignaler fra hjernebarken til ryggmargen om å utføre bevegelser, eller språktrakten (fasciculus arcuatus) som går mellom forskjellige språkområder.


3D visualisering av hvordan en hjernesvulst (orange) har forflyttet pyramidebanen (røde rør).
 

Med MR Spektroskopi kan man kartlegge om det er endringer i den kjemiske sammensetningen av et område i hjernen. Dersom det foreligger er en hjernesvulst kan man studere hva denne svulsten er sammensatt av for å anslå hvilken type svulst det dreier seg om, men for å få et helt sikkert svar må man ta vevsprøver (biopsier) av svulsten. Informasjonen fra MR-spektroskopien kan likevel være viktig for å anslå en mest sannsynlig svulsttype.

Med MR-perfusjon kan man kartlegge blodgjennomstrømningen i hjernen og svulsten. Et kjennetegn ved aggressive svulster er at de raskt danner nye blodkar, noe som vil gi økt blodgjennomstrømning. Informasjonen fra MR-perfusjonen kan derfor være med å si noe om hvor aggressiv svulsten er og hvilken type svulst det er, men også her er det vevsprøver som gir det endelige svaret.

 

Resultat av undersøkelsen

Alle bildene som blir tatt analyseres og tolkes av en MR-radiolog (røntgenlege) som lager en beskrivelse av funnene. Bildene og tolkningene blir diskutert med hjernekirurgen før operasjonen og ofte blir MR-bildene også brukt under selve operasjonen dersom man skal opererer med nevronavigasjon. MR bildene som er tatt før operasjonen blir senere brukt til å sammenligne med nye MR bilder som tas etter operasjonen og ved senere kontroller.

 

Annen informasjon

Oncolex har mye god informasjon om kreft i sentralnervesystemet både for helsepersonell og pasienter.