Mål for undersøkelsen

Demens oppstår på grunn av utbredt tap av hjerneceller som fører til at hjernen får problem med å bearbeide informasjon. Når tapet av hjerneceller når et vist nivå vil man utvikle for eksempel dårligere hukommelse eller språkproblemer. Hukommelsesproblemer er et sentralt kjennetegn ved demens, men andre mentale funksjoner kan også rammes enten etter hvert eller tidlig i forløpet av demens. Alzheimers demens er den vanligste typen demens i Norge, men det finnes også andre typer demens. Karsykdom (åreforkalkninger) i hjernen kan forårsake demens enten alene eller i kombinasjon med Alzheimers demens.  
Målet for MR undersøkelse ved mistanke om demens er å påvise om det foreligger tap av hjernevev og i hvilke hjernestrukturer tapet er lokalisert. Det er også viktig å kartlegge graden av karsykdom i hjernen og utelukke sykdom, for eksempel forhøyet trykk i hjernen eller hjernesvulst, som kan gi liknende symptomer.
Diagnosen demens stilles basert på de funnene legen har gjort mht mentale ferdigheter og endringer i disse. MR bildene brukes sammen med det som er avdekket under undersøkelse av mentale ferdigheter, og utelukker andre årsaker. MR alene brukes ikke til å diagnostisere demens.

 

Metode

Flere forskjellige typer MR bilder blir tatt for å framstille hjernen slik at alle typer hjernesykdom som kan gi hukommelsesproblemer eller tap av andre ferdigheter kan bli avdekket. Fordi mange typer MR bilder tas etter hverandre, varer undersøkelsen mellom 25-45 minutter. 
Røntgenlegen vil blant annet undersøke om det foreligger hjernesvinn, graden av denne og lokalisering. 


Bilde A viser hjerne uten hjernesvinn og bilde B viser hjerne med tap av hjerneceller. De væskefylte hulrommene (hvite områder, markert med blåpiler) i dypet i hjernen og langs hjernens overflate blir større når hjerneceller forsvinner.

 

Graden av karsykdom i hjernen vurderes også.

Det tas bilder som avdekker hvite områder som representerer arrdannelse i hvitsubstans som tegn på dårlig blodforsyning.  Små infarkter som personen ikke selv har vært klar over kan også avdekkes. Dette tyder på at personen har hatt perioder med svært dårlig blodforsyning til noen områder i hjernen.


Blå pil viser områder med arrforandringer i hvitsubstans. Dette er vanlig å finne med økende alder. Den gule pilen peker på et lite hjerneinfarkt som personen ikke vist om. Dette området har hatt veldig dårlig blodforsyning så leng at hjernevevet har død. Når infarktene er så små og bare befinner seg i hvitsubstans er det ikke uvanlig at den som har det ikke merker noe eller vet om det.

 

Mikro-blødninger kan også være tegn på skade på veldig små blodkar i hjernen som kan oppstå i forbindelse med åreforkalkninger og/eller høyt blodtrykk


Mikroblødninger (turkis pil) sees som små svarte hull. Dette er mikroskopiske blødninger, og ses som ganske store hull på MR fordi jernet i det veldig lille blodet som er lekket ut fører til store fortyrrelser i magnetfeltet. Karsykdom i hjernen kan fører til små mengder rødeblodlegemer lekker ut i hjernevevet og gir slike funn på MR.

 

Resultatet av undersøkelsen

basert på de ulike MR bildene vil røntgenlegen komme med en skriftelig uttalelse til den henvisende legen. Der beskrives funn som er gjort og evt. hvilken sykdom(mer) slike funn kan representerer. Legen som henviste til MR undersøkelsen vil kombinere MR resultatene med sine undersøkelser.