Strukturell MR er MR metoder for avbildning av strukturer i hjernen. Hjernevevet består av hvit- og grå substans. Hvit substans inneholder hovedsakelig nerveutløperne som forbinder ulike områder av hjernen, hjernestammen, lille hjernen og ryggmargen med hverandre. Nerveutløperne er isolert av et fettholdige stoff som gjør at vevet ser hvitt ut.  Grå substans består av nervecelle kroppene og små utløpere som «mottar» beskjeder fra andre hjerneceller. Det er også utløpere som førere signaler videre til andre nerveceller i grå substans, men de er liten grad isolert av fettstoffet. Hjernebarken er grå substans, i tillegg er det kjerner av grå substans i dypet av hjernen. Det er væske (cerebrospinalvæske) rundt og i hjernen, og fibrøse hinner (falx cerebri,  tentoriet og dura) rundt og i mellom større hjernedeler.
 

Figur 1: Tverrsnitt av hjernen som viser grå og hvit substans (Kilde: Multiple Sclerosis Research)


Figur 2: Viser falx (mellom storhjernehemisfærer), tentoriet (mellom storhjerne og lillehjerne) og dura (mellom hjernen og skallebenet) (Kilde
Biology forum)

 
Strukturelle MR bilder gis oss informasjon om anatomien i hjernen. Vi kan bruke disse bildene til å se etter sykdomstilstander som medfødte misdannelser, svulster, infeksjon eller anatomiske avvik. Vi kan også bruke disse bildene til å vurdere hjernesvinn for eksempel ved Alzheimers sykdom.
For å kartlegge hjernestrukturer bruker vi ulike MR metoder som gir oss forskjellige vevskontraster. Vevskontrast er en måte å fremstille ulike vev med ulike gråtoner. De vanligeste vevskontrastene for strukturell MR er T1, T2 og FLAIR.
Under finner du informasjon om de ulike vevstypene og sykelige tilstander som ses ved de ulike vevskontraster

 

T1 vevskontrast

Med T1 vevskontrast vil tunge molekyler som fett lyse opp, mens små lette molekyler som vann vil forbli mørkt.  Figuren under er et T1 bilde av hjernen. Grås ubstans i hjernebarken (pil)  er mørkt da den består av nerveceller. Under gråsubstans finner man hvit substans som består for det meste av fett og den blir derfor lys med T1 vevskontrast. Helt i midten av hjernen finner man væske (cerebrospinalvæske) som består av lette vannmolekyler og blir da helt svart.


Figur viser bilde med T1-vevskontrast. Klikk for å forstørre

Det finnes mange ulike sykelige tilstander som vises tydelig  på T1 vevskontrast.
-    Spredning av føflekkreft (inneholder melanin)
-    Forandring i blodårer (karmalformasjon som inneholder blod)

For best mulig å kunne kartlegge evt. sykdom  i hjernen med T1 vevskontrast, kan man bruke intravenøs gadoliniumholdig kontrastvæske.

Under er en kort liste av tilstander som lyser opp på T1-vevskontrast forsterket med intravenøs Gd-kontr astvæske

Ulike type svulster
-    meningiom, acusticus nevrinom
-    gliomer: glioblastom, gangliom, pilocystic astrocytom
-    Lymfom
-    Metatsaser (spredning av kreft fra andre organer til hjernen)

Anne sykdom
-    Infeksjon
-    Absess
-    Multiple sklerose

 

T2 vevskontrast

Med T2 vevskontrast vil små lette molekyler som vann (i cerebrospinalvæske) lyse opp. Mens hvit substans som inneholder store og tunge fettmolekyler blir mørkt.


Bilde viser bilde md T2-vevskontrast. Klikk for å forstørre

De vanligste forandringer som lyser opp på T2-vevskontrast er uspesifikke hvitsubstanslesjoner og/eller kroniske ischemiske forandringer.

Eksempel på andre tilstander som lyser opp på T2-vevskontrast
-    Multiple sklerose
-    Vaskulitter og andre inflammatoriske forandringer
-    De fleste svulster, da de inneholder rikelig med væske

I tillegg er MR-sekvensen for å fremstille bilder med T2-vevskontrast mer robust ovenfor forstyrrelse i magnetfelt forårsaket av overgang mellom bløtvev, beinvev og luft. Derfor er T2-vevskontrast godt egnet til å lage tynne bildesnitt gjennom hjernestammen for å se etter sykdommer. For eksempel svulster i indreøregang, eller der det er krysninger mellom nerve og blodårer

 

FLAIR vevskontrast

FLAIR er en forkortelse for FLuid Attenuated Inverse Recovery. FLAIR vevskontrast er som regel basert på T2-vevskontrast, der signal fra frittflytende vann (cerebrospinalvæske) er nullet ut. Det er kun vann som er i vevet (i rommene mellom celler og inni celler). Forandringer som lyser opp på FLAIR vevskontrast skyldes ulike tilstander som øker vannmengden i vevet som ved slag, svulst eller betennelse. En av de vanligste tilstander som lyser opp på FLAIR er uspesifikke hvitsubstanslesjoner og kroniske ischemiske forandringer.


Figur viser bilde med FLAIR-vevskontrast. Klikk for å forstørre

Eksempel på andre tilstander som lyser opp på FLAIR-vevskontrast
-    knusningsskader i hjernevev
-    Ødem på grunn av hjernesvulst, betennelse, akutt hjerneslag eller hjerneblødning