Utskrift

MR

MR (magnetisk resonanstomografi) er en metode til fremstilling av snittbilder av kroppen. 
Bildedannelsen foregår ved hjelp av et kraftig magnetfelt og radiobølger. Det er altså ingen
ioniserende stråling, og heller ingen kjente biologiske effekter eller risiko ved å gjennomføre en MR-undersøkelse, så lenge man ikke har noen Kontraindikasjoner mot MR. Dermed er gjentatte undersøkelser og undersøkelser av barn og friske frivillige ansett som trygt. Det kan imidlertid forekomme at friske frivillige har sykdommer som ikke gir symptomer, eller at man finner tegn på mulighet for sykdom i framtiden.

Et anatomisk område kan fremstilles på mange ulike måter avhengig av hva man ønsker å fremheve (f.eks. normale anatomiske strukturer, sykt vev, tilstedeværelse av kontrastmiddel, blodåreanatomi, osv.). I tillegg benyttes MR til å gi funksjonell informasjon. Eksempler er blodstrømshastighet, blodgjennomstrømning (perfusjon), og molekylenes termiske bevegelser (vevsdiffusjon). Den teknikken som kalles funksjonell MR eller fMRI går ut på å registrere og lokalisere ulike hjernefunksjoner som for eksempel områder for motorisk og sensorisk aktivitet, syn, språk, tale, hukommelse, osv.

Hvordan oppleves en MR-undersøkelse?

MR-maskinen ligner en kort, opplyst tunnel, med åpning i begge ender og regulerbart klimaanlegg. Pasienten plasseres inni tunnelen med området som skal undersøkes i midten av tunnelen. Det kommer mye støy fra MR-maskinen mens undersøkelsen pågår, så hørselsvern er påkrevd. 

MR-teknikken er svært følsom for bevegelse, og krever at pasienten ligger rolig under bildeopptaket. I tillegg er en MR-undersøkelse tidkrevende, med varighet opp mot 1 time. Derfor er det ofte nødvendig at Barn og MR blir undersøkt i narkose eller under sedasjon.

Se menyen til venstre for å lese mer om forskjellige MR-teknikker for å studere hjernens anatomi og funksjon.