Neonatal encefalopati

Neonatal encefalopati betyr sykdom i hjernen hos nyfødte. Det er et klinisk syndrom som refererer til unormal nevrologisk funksjon i løpet av første levedøgnene hos barn født til termin eller etter uke 35.

Symptomer på neonatal  encefalopati kan være pustevansker, mangel på muskeltonus/refleks, redusert bevissthet og epileptisk anfall.

Det er flere årsaker til neonatal encefalopati. Den vanligste årsaken er global hypoksisk iskemisk (oksygenmangel) hjerneskade. Cerebral parese er en form for neonatal encefalopati som rammer 2 - 9 per 1 000 levende fødte.

Klinisk presentasjon

Nyfødte med mistanke om encefalopati har ofte lav Apgar skår og surt blod i navlestrengen. I løpet av de første 24 timene kan de utvikle symptomer.
Patologi

Hjernen har en automatisk reguleringmekanisme for blodgjennomstrømning. Når hjernen ikke får nok oksygenrikt blod, vil denne mekanismen bli satt ut av funksjon. Det kan føre til hjerneskade. Alvorligheten på hjerneskaden er avhengig av hvor lite oksygenrikt blod hjernen får og hvor moden hjernen er.  Modne hjerner hos terminbarn er mer utsatt enn umodne hjerner hos premature barn.

Diagnostikk

Ultralyd kan brukes til å oppdage forandringer ved hypoksisk hjerneskade. Disse kan være blødning, forandringer i hvitsubstans (periventrikular leukomalacia) og vannhode (hydrocefalus).   Men det er MR som er den mest sensitive og spesifikke metoden for undersøkelse av nyfødte med mistanke om hypoksisk hjerneskade. Med MR kan man lett oppdage skader forårsaket av hypoksi og i tillegg kreft (neoplasme) og medfødte misdannelser.